4-C Ergonomikurs Veiledning

HMS dok.: 4-C

Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel og skjelettlidelser

Arbeidstilsynet

Veiledning, best.nr. 538 – bokmål

Innledning

Hva er ergonomi?

Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/ teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader hos de ansatte, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.

Fysiske forhold

Man må ta hensyn til at arbeidsplassens utforming, omgivelser, lysforhold, tekniske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres. Det vil si at arbeidsstillinger og -bevegelser, arbeids form (for eksempel tempo), arbeidstaker ens styrke og kroppsmål samt arbeids oppgaver må vurderes samlet, slik at arbeidstakeren ikke påføres helseskader.

Organisering

Dessuten skal organisering av arbeidet og det psykososiale arbeidsmiljøet tilpasses arbeidstakeren og de oppgavene som skal utføres

Konsekvens av dårlige ergonomiske forhold

Dårlige ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet er en av arbeidslivets største sykdoms- og fraværsprodusenter.

Ingen seriøs arbeidsgiver ønsker at arbeidstakerne blir syke eller uføre på grunn av arbeidet. Og ingen arbeidstaker hadde vel tenkt at sykdom og helseskader skulle være det som satte preg på arbeidet deres? Hvorfor tar vi da ikke mer hensyn til kroppens rammebetingelser?

Muskel- og skjelettplager er årsak til rundt halvparten av sykefraværet (Rikstrygdeverket) og store deler av uføretrygden. I 2001 utgjorde trygde – utbetalinger 23,7 milliarder kroner. Mer enn 2/3 av tilfellene skyldtes muskel og skjelettplager eller psykiske plager. Uførestønad kostet 35,4 milliarder kroner.

Nesten 60% til sykdommer knyttet til muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser (2000). I tillegg til de konsekvenser dette har for mennesket som rammes, får arbeidsgiver tilleggskostnader i forbindelse med fraværet.

I mange bransjer vil ansatte med muskel- og skjelettlidelser bli uføretrygdet, ofte etter perioder med langtidssykmeldinger. Disse personene selv, arbeidsmiljøet og økonomien i virksomheten ville hatt godt av at disse medarbeiderne kunne være i arbeid noen år lenger.

Arbeidstilsynets mål:

Redusere antall yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager.
Belastning er sunt, og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser vi har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid er spesielt uheldig.

Hensikten med brosjyren

Arbeidstilsynet ønsker at brosjyren skal fungere som et hjelpemiddel i arbeidslivet, for å forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager.

Hovedregler for å forebygge muskel- og skjelettplager

1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettplagene.

  • Unngå tungt arbeid og ensformig gjentakelsesarbeid.

2. Finn eventuelt en erstatning:

  • Bytt ut tunge objekter med lettere, få hjelp av andre eller bruk hjelpemidler til tunge løft.
  • Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.

3. Beskytt deg mot faren for belastningsplager:

  • Arbeidsgiver har ansvar for at du får opplæring i forflytning/riktige løft og ellers legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig ensformig gjentakelsesarbeid.
  • Arbeidstaker må selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.

Organisering av arbeidet

En god måte å unngå belastningsplager på, er å legge tilrette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet.
Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og brukt forskjellige muskelgrupper.
Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon.
Små og ensformige bevegelser, fastlåste arbeidsstillinger og presisjonsarbeid over tid, øker risikoen for muskel- og skjelettplager.
Tidspress kan også føre til muskelspenninger, noe som igjen kan gi økt risiko for helseskade.

Opplæring

Det skal gis opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, bruk av hjelpemidler og informasjon om risikofaktorer forbundet med arbeidet.

Tilrettelegging av arbeidsplassen

Det finnes mange gode arbeidsstillinger, det viktigste er å få anledning til variasjon.
Arbeidsplassen skal tilpasses slik at hver enkelt arbeidstaker skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger- og bevegelser.
Risikoen for å utvikle belastningsplager har sammenheng med hvor lenge belastningen varer, hvor ofte den gjentas, hvor stor belastningen er og hvordan man belaster.
Alle mennesker er forskjellige, og det er viktig å lytte til kroppens signaler og ta hensyn til disse. Utstyr skal kunne reguleres slik at det kan tilpasses den enkelte.
Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, og det skal være plass til å bruke dem effektivt.

Tungt arbeid

Definisjon

Tungt arbeid er en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet og gi helseskade hos arbeidstaker.

Eksempler på tungt arbeid

  • skyving og/eller trekking
  • forflytning
  • tunge løft
  • bæring
  • arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde

Tungt arbeid kan medføre

  • muskel- og skjelettplager både i rygg, hofter, knær, nakke, skuldre osv.
  • leddslitasje i rygg, hofter, knær, skuldre osv.
  • uspesifikke ryggplager, f.eks. lumbago/andre bløtdelsskader
  • prolaps
  • økt belastning på hjertet

Eksempler på arbeidplasser med tungt arbeid

  • helsesektoren
  • bygg og anlegg
  • transport og lager
  • jordbruk/skogbruk
  • butikker
  • renholdsektoren

Forebygging av helseskader ved tungt arbeid

Tungt arbeid i stående og gående stilling

Stående og gående arbeid gir stor belastning på blodomløpet og leddene i bena.
Belastningen på ryggen er mindre enn i sittende arbeid.
Eksempel på forebyggende tiltak er bl.a. bruk av gode sko med støtdempende såler, eventuelt støtdempende matter.

Skyv og trekk

Ved stadig skyving eller trekking av gjenstander med høy vekt anbefales hjelpemidler eller at man er to om jobben.

Ved skyving og trekking kan bruk av egen kroppsvekt lette arbeidet;

  • hold ryggen rett og skyv fra med bena
  • grep i albuhøyde gir bedre styring
  • flytt kroppen i bevegelsesretning slik at gjenstanden er rett foran deg når du skyver.

Det anbefales at skyvekraft ved igangsetting og vedlikehold av skyving ikke har høyere vekt enn 150 Newton. ( l0 N = ca. 1 kg.)

Bruk forflytning

Ved forflytning prøver man å unngå løft og ta utgangspunkt i de fysiske lovene, som f.eks. tyngdeloven, balansen og vårt naturlige bevegelsesmønster.

Forflytning skal i prinsippet ikke være tungt når det gjøres riktig.

Noen prinsipper ved forflytning:

  • redusere friksjon
  • bruke skråplan
  • bruke kile
  • bruke vektstang
  • bruke hjul
  • tekniske hjelpemidler skal
  • brukes ved behov

Ved forflytning av pasienter bør dette gjøres i forhold til pasientens eget bevegelsesmønster.
Har pasienten nedsatt allmenntilstand bør det være to personer ved forflytning.
Eksempler på hjelpemidler: glidematte, stikklaken, dreieplater, forflytningsbrett osv.

Tungt arbeid ved løfting

I utgangspunktet bør arbeidet organiseres slik at tunge løft unngås. I stående stilling er et løft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste.
For gjentatte løft eller høyere vekt anbefales bruk av hensiktsmessige hjelpemidler som f.eks. hydrauliske løfteanordninger, vogner med separat bunn som kan høydereguleres, transportør, rullebord, taljer og truck.
Ved tunge løft og løft av uhåndterlige gjenstander bør man være to.

For å unngå feilbelastning er dette viktig:

  • å ha gjenstanden rett foran og nær kroppen
  • stabil løftestilling, bredbent, en fot foran den andre
  • lett bøyde knær – kraften er størst ved bøyde knær inntil 90º vinkel
  • rett rygg (unngå bøyde og vridde stillinger)
  • solid grep om gjenstandennår gjenstanden settes ned igjen, hold ryggen rett og ha gjenstanden nær kroppen.
  • Sittende løft og enhåndsløft på mer enn 3 kg bør unngås.

Tungt arbeid ved bæring

Mye bæring bør unngås. For å lette arbeidet anbefales bruk av løfte- og transportinn retninger, som f.eks. transportbånd, vakuumløftere, traller osv.
NB! Gulvet må være sklisikkert og uten store nivåforskjeller.

For å unngå feilbelastning er dette viktig:

  • riktig hentehøyde, slik at man slipper å bøye
  • ryggen – bruk heller bena
  • bær gjenstanden nær kroppen
  • hold kroppen rett, og unngå skjevstillinger.
FEIL! UNNGÅ DETTE!

RIKTIG!
FEIL!

RIKTIG!

Tungt arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde

Stadig gjentatt eller langvarig arbeid med armene over skulderhøyde eller arbeid under knehøyde, bør unngås.
Der hvor dette ikke kan unngås, bør arbeidet varieres eller det må gis tid til hvile og restitusjon. Slikt arbeid fører til stor statisk belastning på muskel- og skjelettsystemet og over tid kan dette gi helseskade.

Ved arbeid over skulderhøyde kan hjelpemidler som f.eks. forlengningsarm for håndverktøy, stillaser osv. benyttes. Arbeidshøyden kan tilpasses med plattformer o.l.

Når det gjelder arbeid under kne- høyde bør arbeidet flyttes opp i god arbeidshøyde hvis mulig, eller det må benyttes hensiktsmessige hjelpemidler, f.eks. rullerende reoler, liggevogn, lav stol med hjul, knebeskyttere osv.

Ensformig gjentakelsesarbeid

Definisjon

Dette er arbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo eller utføres så lenge at det kan føre til helseskade.

Dette har tidligere vært betraktet som lett arbeid, men når de samme små muskelgruppene stadig belastes blir også dette tungt arbeid over tid.

Noen kjennetegn på ensformig gjentakelsesarbeid

  • enkle arbeidsoperasjoner
  • få og ensformige arbeidsbevegelser
  • fastlåst/uhensiktsmessig arbeidsstilling
  • høyt presisjonskrav
  • høyt tempo
  • konsentrasjonskrevende
  • synskrevende
  • krav til kraftbruk
  • lav selvbestemmelse

Ensformigheten kan medføre

  • vedvarende muskelspenninger
  • nedsatt oppmerksomhet/dårlig reaksjonsevne
  • tretthet
  • synsplager

Eksempler på arbeidsplasser med slikt arbeid

  • kontorarbeid, som f.eks. arbeid ved dataskjerm
  • utgangskasser i butikk
  • produksjonsbånd, som f.eks. i fiskeindustrien
  • konfeksjonsindustrien

Forebygging av helseskader ved ensformig arbeid

Ensformig gjentakelsesarbeid kan utføres både i stående og sittende stilling, men foregår oftest i sittende.

Sittende arbeid gir stor belastning på leddene i ryggen, spesielt korsryggen.
Stillesittende arbeid reduserer blodomløpet generelt i kroppen, og mange faller sammen i ryggen og får da belastninger på nakke og skuldre. Dette kan forebygges ved bruk av stol som gir mulighet for varierte sittestillinger. Sørg for god plass til ben og føtter ved å regulere arbeidshøyden, både ved stående og sittende arbeid.

Ensformige arbeidsbevegelser

Eksempel: Kontorarbeidsplassen
Dette er typisk stillesittende arbeid.
Bruk av datamus og tastatur kan gi ensformig belastning.
Forslag til hjelpemidler:
underarmsstøtte, fotstøtte, hodetelefoner.

Tilpasning av arbeidsplassen

Bord:

  • høyderegulerbart og uten sarg for å gi plass til lårene
  • så stort at det er plass til underarmsstøtte ved bruk av tastatur og datamus, eventuelt påmontert stol eller bord
  • hjelpemidler skal kunne plasseres slik at en hensiktsmessig arbeidsstilling kan opprettholdes
  • lavtreflekterende flate

Stol:

  • regulerbar i høyde- og dybde
  • skråstilling av sete og rygg
  • stødig
  • kunne påmonteres underarmsstøtte

Belysning:

  • god allmenn- og plassbelysning
  • unngå reflekser og sjenerende blending

Fastlåste/uhensiktsmessige arbeidsstillinger og krav til kraftbruk

Eksempel: Arbeid ved utgangskasser i butikk

Arbeidet bør tilrettelegges slik at de ansatte kan skifte mellom forskjellige typer arbeid i løpet av dagen, f.eks. rydding, prising, etterfylling av varer o.l.
Store rekkeavstander eller vridde/unaturlige arbeidsstillinger må unngås.
Hjelpemidler som underarmsstøtte og fotstøtte bør stilles til rådighet.

Ved utgangskassen bør følgende gjøres:

  • kort rekkeavstand til produktene
  • la diskens transportbånd gjøre mest mulig arbeid
  • transportbåndets hastighet bør kunne reguleres
  • innstill stolens høyde i forhold til tastaturet og bruk underarmsstøtte
  • gode plassforhold for bena
  • unngå vridninger

Scanner og vekt bør helst være nedfelt i transportbåndet, og dermed ikke medføre ekstra håndtering av varene. Tastaturet bør plasseres slik at vridning av ryggen unngås.

Normalt arbeidsområde: 20-25 cm fra diskforkant

Arbeid med høyt presisjonskrav, konsentrasjonskrav, synskrav og høyt tempo

Eksempel: Arbeid ved produksjonsbånd

Dette arbeidet gir liten mulighet for variasjon og individuell kontroll medarbeidsoppgaven.Arbeidet bør tilrettelegges i form av jobbutvidelse (se også side 6; organiseringav arbeidet).Hvis dette ikke er mulig, børarbeidstempoet tilpasses eller detmå gis tid til hvile og restitusjon.

Forslag til hjelpemidler:

I stående stilling:
ståsittestol, avlastnings-matte, sko.
I sittende stilling:
underarmsstøtte, fotstøtte.

Produksjonsbåndet bør kunne skråstilles og høydereguleres, hvis mulig, også for stående arbeidsstilling.

Utforming av håndtak og hendler er viktig. Plasseringen av disse bør være nær arbeidstaker, og de bør være passe store, gode å holde i, kulde-/varmeisolert og vibrasjonsisolert.

FEIL!

RIKTIG!

Sett helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i system

Arbeidsgiver har ansvar for et godt arbeidsmiljø, men det forutsettes bred medvirkning fra arbeidstakerne. For å holde orden i eget hus, må en arbeide systematisk med å finne de utfordringene i arbeidsmiljøet som arbeidsgiver og de ansatte står overfor. Dette er et krav som gjelder alle virksomheter med ansatte (Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter).

I vårt tilfelle er det aktuelt å begynne det systematiske arbeidet med spørsmålene:

  • Har vi belastningsplager på vår arbeidsplass?
  • Hva er årsaken?
  • Hva kan vi gjøre for å bedre forholdene?
  • Hvem skal ha ansvaret?
  • Når må dette gjøres, og i hvilken rekkefølge?

Disse spørsmålene er nødvendige for å kartlegge arbeidsmiljøet, vurdere risikoen og lage en handlingsplan for å bedre situasjonen.

Det er meget viktig at handlingsplanen er konkret, slik at man hele tiden kan se om planene blir fulgt eller ikke.
Den må derfor stadig følges opp av ledelsen i samråd med de ansatte. Det kan være nødvendig å prioritere enkelte tiltak framfor andre, også dette skal skje i samarbeid med de ansatte.

Når noen erfarer at de må løfte for tungt, at avtalt samarbeid eller andre rutiner ikke fungerer, må dette meldes til de som har ansvar for det systematiske HMS-arbeidet, slik at feilene kan unngås i framtiden.

Bruk eventuelt verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjenesten) aktivt i arbeidet med å kartlegge arbeidsmiljøet og å finne gode løsninger.
Husk likevel at uten aktiv medvirkning fra de ansatte, blir det sjelden noe godt resultat. «Den vet best hvor skoen trykker som har den på.»

Regelverket krever at virksomheten skal:

  • sørge for at de lover og forskrifter i HMS-lovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten
  • sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske HMS-arbeidet, herunder informasjon om endringer
  • sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

De følgende punktene skal dokumenteres:

  • fastsette mål for HMS
  • ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med HMS er fordelt
  • kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeid tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene
  • iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Aktuelle forskrifter og veiledninger

  • Forskrift med veiledning om «Tungt og ensformig arbeid», best.nr. 531
  • Forskrift om «Arbeid ved dataskjerm», best.nr. 528
  • Veiledning til forskrift om «Arbeid ved dataskjerm», best.nr. 540
  • Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhets-arbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best. nr. 544
  • Forskrift om bruk av arbeids utstyr, best. nr. 555

Publikasjonene finnes på Internett: www.arbeidstilsynet.no.